søndag 6. mai 2007

Journalister fengsles og drepes

Journalister arresteres, fengsles, kidnappes, beskytes og drepes.

Enten man kaller blogging og kopi-journalistikk for parasittvirksomhet eller noe annet (se forrige blogg), så har man et ansvar, en forpliktelse, til å videreformidle reportasjer og innsikter som er kjøpt dyrt – ikke i form av kroner og øre, men ved at de som har gjort selve fotarbeidet, vært øyevitner, kapret fotografier og video-opptak -- har risikert liv, helse og frihet for å komme til bunns i hva som foregår i verden.

Dette gjelder spesielt uavhengige reportere og de som arbeider for aviser og magasiner som de dominerende globale riksmedia foretrekker å ignorere eller fortie. Disse er de aller mest utsatte reporterne i krigssoner og i ikke-demokratiske land. I USA, hvor demokratiet henger i en tynn tråd fordi det er vanskelig å kombinere med imperialisme og militarisme (se Chalmers Johnson), risikerer uavhengige journalister ikke akkurat å bli myrdet, men de blir kuet, arrestert, tiltalt for landsforræderi og spionasje, og faktisk truet med opptil 30 års fengsel – kun for å grave frem sannheter, avsløre løgner og formidle dem til offentligheten mens landet er i krig og pressen forventes å oppføre seg ”patriotisk.”

Den 24 år gamle uavhengige journalisten Josh Wolf satt lenger i kasjotten enn noen annen journalist i amerikansk historie for å nekte å samarbeide med myndighetene angående et video-opptak han hadde gjort av en anarkistisk demonstrasjon i San Fransisco. (Jeg har dekket Wolfs sak i flere tidligere innlegg.) Myndighetene ønsket å få Josh Wolf til å identifisere maskerte, svartkledde demonstranter slik at de kunne innkalles for å navngi enda flere demonstranter som deretter også ville bli innkalt, slik at FBI kunne få en omfattende database over Bush-administrasjonens politiske fiender.

Josh Wolf

I den senere tid har antall kidnappede og drepte journalister økt jevnt og trutt, år etter år, verden rundt. Irak er verst, Russland er svært ille, Mexico er livsfarlig. Allikevel finner vi uavhengige journalister i alle hjørner og avkroker på kloden som risikerer sine liv dag og natt for å holde verden opplyst og informert. Det er til disse menn og kvinner at redaktører og bloggere i tryggere hjørner av verden står i stor gjeld, og av den grunn har vi alle en forpliktelse til å videreformidle deres historier. Og vi bloggere har en spesiell plikt til å fokusere på de reportere som ikke rekker frem til publikum via konvensjonelle massemedia, fordi de skriver for publikasjoner som leses av mindre kretser.


Nyheter fra 4. mai 2007:

Amerikansk militær håndbok kaller media “en trussel”
En ny amerikansk militær håndbok kunngjør offentlig at soldater skal betrakte media som en trussel sammen med al Qaeda, data-hackere, narkotika-karteller, krigsfyrster og militser. Håndboken ble utgitt av The Army's 1st Information Operations Command. US Army har også nedlagt nye begrensninger om soldaters bruk av blogger og privat epost. Soldater som sender epost eller poster ting på blogger må nå først få innholdet godkjent av en høyere offiser. Mange tror at reglene vil sannsynligvis resultere i en slutt på all militær blogging.

Militær håndbok fra fortiden






Tilbakeblikk:

Dette burde ikke komme som noen overraskelse. Det er ikke godt å vite hvilke døde journalister i Irak har blitt drept av hvem, men det burde være hevet over enhver tvil at amerikanske styrker har skutt på journalister fra begynnelsen av okkupasjonen, spesielt for å hemmeligholde massakre, "friendly fire" og andre ting. TV-selskapet al-Jazeera har vært et stort problem, spesielt når de sender på direkten via satellitt. Av den grunn har de blitt bombet med ordre fra høyeste hold. I en reportasje fra 22. november 2005 i The Mirror fikk verden vite om en topphemmelig Downing Street-memo, en fem siders avskrift fra en samtale som fant sted i Washington DC 16. april 2004, hvor Blair overtalte Bush til å avstå fra å bombe TV-stasjonen al-Jazeera i Doha, Qatar.

B&B

Den hemmelige memoen ble beskrevet som ‘enormt skadelig for Bush,’ og en britisk statsfunksjonær ble tiltalt for å ha lekket den.


Ifølge John Dean, som i sin tid tok initiativet til å utlevere president Nixon, har slike funksjonærer en plikt til å lekke denne type info, og vi står i stor gjeld til dem. Daniel Ellsberg, som lekket Pentagon-papirene til The Washington Post of The New York Times i 1972, sier at lekkasjer er livsviktige.

Daniel Ellsberg

I november 2001 bombet USA al-Jazeera TV-stasjon i Kabul, Afghanistan. Pentagons benektelser for at de hadde siktet på al-Jazeera var lite overbevisende.

Hvor det enn finnes en sannhet – en ubekvem sannhet – så ser det ut til at Bush-administrasjonen ønsker å bombe den.

I februar 2005 ble den italienske reporteren Giuliana Sgrena kidnappet i Irak. Etter 28 dager ble hun reddet av den italienske etterretningsagenten Nicola Calipari. Sgrena og Calipari trodde de hadde kommet seg i sikkerhet da en amerikansk patrulje åpnet ild mot bilen deres. Sgrena ble såret og Calipari ble drept. Calipari, en italiensk nasjonal folkehelt, ofret sitt liv for å redde Sgrena.

Senere har amerikanske myndigheter løyet knallhardt for å dekke over hendelsen. Sgrena har gitt flere TV-intervjuer, både til Scott Pelley på CBS’ 60 Minutes og til Amy Goodman på Democracy Now!

Giuliana Sgrena

Flere aktuelle nyheter fra 4. mai 2007:

FBI skal etterforske politivold i Los Angeles etter oppsiktsvekkende brutalitet mot fredelige demonstranter og pressefolk
I California planlegger FBI å iverksette en etterforskning av Los Angeles-politiets bruk av vold mot en demonstrasjon for innvandreres rettigheter tirsdag 1. mai. Politiet avfyrte 240 skudd med gummikuler og tåregass mot demonstranter og journalister. Minst 10 sivile – inkludert syv journalister – ble fraktet til sykehus. En av de sårede journalistene – kamerakvinnen Patti Ballaz fra Fox News – saksøker nå bystyret. Videoen viser at politiet slo henne gjentatte ganger med køller og hamret henne ned i asfalten.

(Ironisk at Patti Ballaz er fra Fox News av alle ting, det Murdoch-eide TV-nettverket som har vært et nærmest fascistisk propaganda-talsrør for Bush-administrasjonens mest aggressive skyggesider i alle år siden 9/11. )

Meksikanske journalister protesterer mot drap og forsvinninger
I Mexico By marsjerte dusinvis av journalister utenfor justisministerens kontor for å kreve at regjeringen øker sine anstrengelser for å beskytte journalister. Demonstrantene hengte opp fotografier av 37 journalister som hadde blitt myrdet eller forsvunnet siden 2000. I april ble Amado Ramirez skutt ihjel. Han var veteran-korrespondent for Televisa Acapulco.

Og et halvt år tidligere ble den amerikanske journalisten Brad Will drept av paramilitarister i Oaxaca.
Brad Will var en uavhengig journalist som hadde dekket opposisjonsgrupper i en rekke latinamerikanske land i årevis. Han hadde også dekket husokkupasjoner og denslags hjemme i New York. Han ble skutt i magen mens han gjorde et video-opptak. På dette opptaket hører vi skuddet og Brads stønn mens kamera faller i bakken.


Brad Will (1970-2006): Journalist, video-blogger og anarkist

Meksikansk journalist Misael Habana de los Santos: "Vi blir truet. Det er derfor vi demonstrerer og bruker anledningen til å be om rettferdighet for våre døde – det er mange – og spesielt det nylige tilfellet med Armando Ramirez og også for truslene mot noen reportere.”

Egyptisk domstol dømmer al-Jazeera-reporter
I Egypt har en domstol gitt en al-Jazeera-reporter seks måneders fengsel i absentia for å ha laget en film som viser politiets tortur. Howayda Taha ble tiltalt for “å skade Egypts nasjonale interesse.”

Jeg avslutter dette innlegget med et sitat fra Benjamin Tucker (1854-1939) som i sin tid utga det anarkistiske tidsskriftet Liberty, kanskje fremdeles historiens beste i sitt slag. Jeg har valgt ikke å oversette denne gangen, fordi det ville forringe den poesien som burde være toneangivende for alle aviser, radio-stasjoner og TV-kanaler i hele verden:

Our Purpose

Liberty enters the field of journalism to speak for herself because she finds no one willing to speak for her. She hears no voice that always champions her; she knows no pen that always writes in her defence; she sees no hand that is always lifted to avenge her wrongs or vindicate her rights. Many claim to speak in her name, but few really understand her. Still fewer have the courage and the opportunity to consistently fight for her. Her battle, then, is her own to wage and win. She accepts it fearlessly, with a determined spirit.

- Benjamin R. Tucker, Liberty, August 6, 1881.