Først en god nyhet: Den 24 år gamle San Fransisco-baserte uavhengige journalisten Josh Wolf er endelig sluppet ut av fengsel etter å ha sittet på en føderal forbedringsanstalt i 225 dager for kildebeskyttelse. Det er det lengste fengselsoppholdet for en journalist i amerikansk historie – kanskje fordi den videoen det hele dreide seg om angikk en anarkistisk gatedemonstrasjon. Amerikanske myndigheter slår hardt ned på anarkister, enten de har gjort noe ulovlig eller ikke.
Josh Wolf
Irans dilemma
En annen god nyhet for mange er løslatelsen av de britiske soldatene som ble arrestert og holdt i 13 dager. Men her er det en skrikende dobbeltmoral. For noen måneder siden arresterte amerikanerne fem iranske funksjonærer i Irak og har holdt dem fanget på et hemmelig sted siden 11. januar. Iranerne hadde håpet at de ville bli løslatt i bytte for løslatelsen av de britiske soldatene, men Bush er hard og nådeløs. Den irakiske regjeringen har også oppfordret Bush til å løslate iranerne, men han ignorerer forespørslene.
Og nå får vi vite av selveste ABC News at USA er involvert i en hemmelig krig i Iran. Mainstream media bekrefter altså endelig det vi har visst lenge gjennom Seymour Hersh, Scott Ritter, Reese Erlich og andre. Siden 2005, forteller ABC News, har amerikanske funksjonærer drevet med opplæring av en pakistansk militant stamme-gruppe med nære relasjoner til Taliban for at de skal utføre dødelige gerilja-raid inne i Iran. Den pakistanske gruppen – som heter Jundullah – har påtatt seg ansvaret for drap og kidnapping av over et dusin iranske soldater og funksjonærer. Nyligst tok Jundullah ansvar for en buss-bombing som drepte minst 11 medlemmer av den iranske revolusjonære garden i februar. Funksjonærer sier at USAs forhold til Jundullah er arrangert slik at USA ikke gir noe pengehjelp til gruppen, som ville kreve en offisiell ordre fra presidenten eller “finding” så vel som kongressens overvåking. Noen tidligere CIA-funksjonærer sier at arrangementet minner om hvordan USA brukte stedfortredende hærer for å destabilisere Nicaraguas regjering på 1980-tallet.
USA ønsker regimeskifte i Iran for selv å bli den dominerende makten i Midtøsten som kan bestemme oljeprisene til enhver tid. De vil slå tilbake 1979-revolusjonen og sette inn sitt eget styre der, et som tilsvarer det de hadde under shahen. Da shahen satt med makten i Iran, oppmuntret USA landet til å utvikle atomteknologi, og nå lager de masse bråk om denne teknologien fordi de har et prestestyre. Uansett hva Dick Cheney måtte mene om at iranerne skal få en bombe som de skal gi til sine Hezbollah-brunskjorter som har celler og underjordiske greier i Washington og New York -- så er den egentlige årsaken til at USA presser FN så hardt mot Iran om dette atomspørsmålet at når Iran har atombomben, kan de ikke lenger bare bombes og invaderes uten videre. Pakistan har bomben, men det er det ingen som snakker om. Når man ser hvilken voldsom slagkraft Iran nå trues med, med minst fire carriers i gulfen, amerikanske tropper i Irak på den ene siden og i Afghanistan på den andre, er det neimen ikke rart at iranerne blir så nervøse at de vil ha en bombe. De ønsker ikke å bli klasebombet sønder og sammen for at USA skal sette inn en ny shah eller junta eller president eller statsminister. Mønsteret er at først kommer de økonomiske hit men med sine stresskofferter, og hvis de ikke får de avtalene Washington ønsker, blir sjakalene sendt inn -- dvs. snikmordere, folk som skaper opptøyer for å iscenesette statskupp osv. Sjakalene har nå jobbet hardt i Iran i lengre tid uten resultater, og da blir gjerne militære midler brukt i siste instans, som i Irak. Det er derfor de er slagklare mot Iran. Det er fire amerikanske carriers i gulfen:
USS Eisenhower
USS Boxer
USS Enterprise
USS Iwo Jima
Hvordan ville vi ha følt oss hvis en slik enorm slagkraft hadde ligget utenfor Norskekysten og ventet på grønt lys fra Det Hvite Hus? Norge har også olje!
John Perkins forteller:
JOHN PERKINS: Vel, Iran var under shahen på den tiden. Det var i Iran at økonomiske hit men ble startet fordi at tidlig på 1950-tallet valgte Iran demokratisk en mann som het Mossadeq som statsleder. Og han ble fremstilt - han var 'årets mann' for Time magazine i 1951, tror jeg det var. Og han ble fremstilt som Midtøstens håp og faktisk av hele verden som den demokratisk valgte president.
Men så snart han kom til makten, gikk han opp imot oljeselskapene. Og som et foregangseksempel på hva Roldos og Torrijos kom til å gjøre senere, stilte han virkelig opp på vegne av sitt folk. Og han sa, spesielt British Petroleum, hvis dere skal bli her, må dere gi deres rettferdige andel til vårt folk. Oljeselskapene var veldig opprørte, så USA besluttet å gå inn og gjøre noe med dette.
Nå, på den tiden var vi vettskremte for atomkrig. Russland var fienden etter annen verdenskrig, og Iran er på den russiske grensen. Så vi torde ikke sende inn tropper for å bli kvitt Mossadeq, igjen en demokratisk valgt president fremstilt som et eksempel, men vi har bestemt at vi må bli kvitt ham fordi han står imot oljeselskapene. Istedenfor å sende inn troppene sendte vi Kermit Roosevelt inn, en CIA-agent som tilfeldigvis var Teddys barnebarn, og vi sendte ham inn med noen få millioner dollar, og han klarte å skape opptøyer, protester, kaos, og for å gjøre en lang historie kort, styrtet han Mossadeq, statslederen, og bragte shahen tilbake til makten.
Vi kjenner alle til shahen. Så på en måte var jeg tilbake i dette landet hvor økonomiske hit men begynte. En av de leksene vi lærte fra Kermit Roosevelt var imidlertid den at han var en CIA-agent, statsansatt. Hvis han hadde blitt oppdaget, ville regjeringen havnet i problemer. Så kort etter dette ble det besluttet at økonomiske hit men måtte ansettes av private selskaper. NSA, CIA kunne identifisere oss, kunne kjøre alle testene på oss, kunne huke oss, men til syvende og sist måtte vi arbeide for private selskaper slik at hvis vi ble tatt, ville det bli sporet til privatkapitalistisk grådighet istedenfor regimepolitikk.
John Perkins
John Perkins er forfatter av den selvbiografiske bestselgeren fra 2004: Confessions of an Economic Hit Man. Hans nye bok kommer ut i juni 2007 og heter: The Secret History of the American Empire.
USA er nå også dypt involvert med militære eventyr i Afrika, spesielt Somalia. Dette er en tankevekker når vi tar i betraktning at i 2001, hadde Pentagon planlagt å ta syv regjeringer på fem år, blant annet Somalia. Her er en relevant liten gjentagelse: Den pensjonerte 4-stjerners generalen Wesley Clark, som forøvrig var NATOs topp-kommanderende under bombingen av Kosovo, ble intervjuet av Amy Goodman 27. februar i år. Her er hans fete lekkasje fra Pentagon fra noen få uker etter 9/11 2001:
GENERAL WESLEY CLARK: Omtrent ti dager etter 9/11 gikk jeg gjennom Pentagon og så forsvarsminister Rumsfeld og viseminister Wolfowitz. Jeg gikk ned i underetasjen bare for å si hallo til noen av Joint Staff-folkene som pleide å jobbe for meg, og en av generalene kalte meg inn. Han sa: "Sir, du må komme inn og snakke med meg et øyeblikk." Jeg sa: "Vel, du har det for travelt." Han sa: "nei, nei." Han sa: "Vi har vedtatt at vi skal gå i krig med Irak." Dette var på eller omkring den 20. september [2001].
Jeg sa: "Vi skal gå i krig med Irak? Hvorfor?" han sa: "Jeg vet ikke." Han sa: "Jeg tipper at de ikke vet hva annet de skal gjøre." Så jeg sa: "Vel, fant de noe informasjon som forbinder Saddam til al-Qaeda?" Han sa: "Nei, nei." Han sier: "Det er ikke noe nytt på den måten. De har bare bestemt å gå til krig med Irak." Han sa: "Jeg tipper det er at vi ikke vet hva vi skal gjøre med terroristene, men vi har et godt militære og vi kan ta ned regjeringer." Og han sa: "Jeg tipper at hvis det eneste verktøyet vi har er en hammer, må hvert eneste problem ligne en spiker."
Så jeg kom tilbake for å treffe ham et par uker senere, og innen den tiden bombet vi i Afghanistan. Jeg sa: "Skal vi fortsatt gå i krig med Irak?" Og han sa: "Åh, det er verre enn det." Han plukket opp et stykke papir. Og han sa: "Jeg mottok dette nettopp fra overetasjen" - han mente forsvarsministerens kontor - "idag." Og han sa: "Dette er en memo som beskriver hvordan vi skal slå ut syv land på fem år, vi begynner med Irak, og så Syria, Libanon, Libya, Somalia, Sudan og avslutningsvis Iran." Jeg sa: "Er det hemmelig?" Han sa: "Yes, sir." Jeg sa: "Vel, ikke vis det til meg."
Og jeg traff ham for et års tid siden, og jeg sa: "Husker du det?" Han sa: "Sir, jeg viste deg ikke den memoen! Jeg viste den ikke til deg!"
AMY GOODMAN: Unnskyld meg. Hva sa du han het?
GENERAL WESLEY CLARK: Jeg kommer ikke til å gi deg navnet hans.
AMY GOODMAN: Så gå igjennom landene igjen.
GENERAL WESLEY CLARK: Vel, vi begynner med Irak, så Syria og Libanon, så Libya, så Somalia og Sudan, og tilbake til Iran.
General Wesley Clark
