"Som et beskyttet øyevitne i Irak... ønsker jeg å meddele historier som den amerikanske offentligheten ikke er oppmerksom på, og som maistream media ikke forteller om”
– Iraker-amerikaneren Sami Rasouli
Sami Rasouli
Mandag 2. april 2007 gjorde Amy Goodman et forlenget intervju på Democracy Now! med iraker-amerikaneren Sami Rasouli. Rasouli har meget interessante og informative ting å fortelle om hva som foregår blant vanlige mennesker i Irak, hvordan de holder ut og hvordan de overlever. Hva de gjør for å hjelpe hverandre. Den borgerkrigen vi alle hører om mellom sunnier og shiaer ser ut til å være iscenesatt av okkupantene og andre utenforstående, muligens for å kamuflere det faktum at den egentlige striden står mellom okkupantenes støttespillere og motstandere. Robert Fisk ser også ut til å ha denne mistanken:
ROBERT FISK : Jeg tenker på noe virkelig terror i Baghdad, terroren som kommer gjennom postkassen eller blir festet til veggene. Nå, her er er virkelige terrorplaner for frykt-departementet, planer om å rense ut og massakrere hele samfunn fra deres hjem og byer på grunn av deres religiøse sekt.
Så la oss ta en titt på noe virkelig grusom terror, samlet inn på Baghdads gater og fra inngangsdørene til de som virkelig står stilt overfor en generasjon av trusler, mange av dem nøye innsamlet, disse dokumentene, av lokale FN-funksjonærer, gitt til noen av mine italienske kolleger, som ga dem til meg. Og dette er første gang de har blitt detaljert beskrevet i dette landet. De er trykt, ikke håndskrevet, og de er giftige.
”Til de uedle fornekterne som solgte sin religion og sitt samfunn for verdslige goder,” begynner et notat fra en sunni-gruppe om deres shia-landsmenn, ”det er klart at du må betegnes blant dem som har forrådt Allahs pakt og hans profet og er intellektuelt og aktivt involvert å kjempe mot Mujahideen. Derfor gir vi dere 24 timer til å forlate dette rettskafne distriktet. Hvis ikke, skal straff og gjengjeldelse bli din skjebne. Allah er større. Pris og nåde være med Allah.”
Det er dusiner på dusiner med disse dokumentene, og de ble ikke lagt der av folk som spøker. Noen av dem, mistenker jeg, ble kanskje ikke plassert der av grupper i det hele tatt, for jeg har en mistanke om der er folk som vil ha borgerkrig i Irak, og de er ikke nødvendigvis irakere. Det er mange av disse dokumentene jeg mistenker at de ikke var skrevet av irakere. De er veldig pent trykt, noen av dem.
Her er et litterært verk av Allahu Akbar-brigaden, som antakeligvis er sunnier og som spesielt sikter mot skolejenter. ”Død, korsfestelse, amputasjon av hender og føtter vil bli gjengjeldelsen mot dem som trosser Allah, til alle kvinner som på grunn av måten de kler seg på oppfordrer pirring, fordi dette vil føre til verdslig fordømmelse. Kuler og stokkepryl vil bli straffen for dem som ikke har noen moral. Vi er fullt oppmerksomme på” – hør på dette – ”Vi er fullt oppmerksomme på det som finner sted etter middagstid i skolehallen på Museumveien. Vi er tilstede blant dere og vet alt som er å vite.” Au. Dette er virkelig terror, ikke den typen som våre regjeringer forsøker å dytte oss til å tro at den ligger der og venter på oss.
”Den amerikanske administrasjonen, gjennom sin okkupasjon av Irak, har mislykkes, har mislykkes grundig, og hver eneste dag som går indikerer mer vold som skjer i Irak og mer fiaskoen av deres rolle. Og faktisk vet jeg ikke hva deres rolle er i Irak og hva som USA ønsker å oppnå i Irak så langt. Jeg ser ingenting. Jeg ser krigen som meningsløs. Den forårsaket massevis av pine og katastrofalt resultat for irakerne. Den gjennomsnittlige irakeren våkner opp om morgenen, enten det er et barn som skal på skolen eller en bonde som skal til gården sin eller en arbeider som skal på jobben sin – og forøvrig er det 65% arbeidsledighet i Irak, så det er ikke mye arbeide i Irak. Men irakerne er på en blind date. Hver dag våkner de opp med brutal død. Bare tid og sted avgjør at denne brutale døden skjer. Så slutten på irakernes dilemma, når det skjer, men med den totale tilbaketrekningen av amerikanske tropper fra Irak øyeblikkelig.
”Og vi kan ikke rettferdiggjøre nærværet av amerikanske tropper i Irak ved å si: vel, de vil – eller de gjør noe som helst godt for irakerne for å forhindre en slik borgerkrig, såkalt kamp mellom sunnier og shiaer. Dette er ikke noen borgerkrig. Det er en politisk krig mellom de som støttet den amerikanske invasjonen, som er den nåværende regjeringen og dens dødsskvadroner, og det irakiske folket som stod imot, stod imot denne okkupasjonen og står fremdeles imot denne okkupasjonen. Irakerne er lut lei av administrasjonens påstand, og hvis det er noen som helst borgerkrig som foregår, sier de, skulle vi ha den nå, isteden har vi den senere, ett år senere eller fem år senere. La oss ha den nå og bli ferdig med den. Da vil vi få vårt land tilbake, vi kan gjenoppbygge det, og vi kan styre det. Vi er det folket som tilhører den gamle multi-sivilisasjonens land. Det er Mesopotamia, hvor Hammurabi satte sin første lov, den sumeriske, de oppfant skrivekunsten, den babylonske, den acadiske, den sumeriske, og alle sivilisasjonene som ble bygget omkring Tigris og Eufrat.”
Sami Rasouli på Democracy Now!
Amy Goodman og Juan Gonzales
Selv om jeg må justere setningsbyggingen i tråd med god oversettelse til norsk, har jeg forsøkt å unngå å gjøre teksten mer formell enn originalen ved å være så trofast som mulig til den uformelle muntlige formen med selv-rettelser, brudd i flyten, avbrutte setninger og alt det der. Dette prinsippet gjelder samtlige oversatte intervjuer fra Democracy Now!
AMY GOODMAN: Minst 11 mennesker har blitt drept og over 90 såret etter et angrep fra en selvmords-lastebilbombe i den Nord-Irakiske byen Kirkuk idag [mandag 2. april 2007]. Blant ofrene var barn fra en skole i nærheten. I mellomtiden eksploderte to lastebilbomber i Mosul på søndag og drepte to mennesker og såret 22.
I andre voldsepisoder: Likene av nitten menn kidnappet ved en falsk kontrollpost i Baghdad ble funnet idag [mandag 2. april 2007]. Alle hadde blitt skutt i hodet. Samtidig ble seks amerikanske soldater drept i løpet av helgen i bomber langs veien sør for Baghdad.
Den siste blodsutgytelsen kommer en dag etter at den republikanske presidentkandidaten og senatoren John McCain avla et tungt bevoktet besøk til et marked i Baghdad. McCain sa etterpå at det amerikanske folk ikke ble gitt det komplette bildet av fremskrittene som blir gjort med hensyn til å redusere vold i hovedstaden.
Irakiske tall regner ut at sivile dødsfall fra vold rundt i landet økte med 15% i løpet av februar til over 2,000. Mer enn 600 irakere har blitt drept bare i den siste uken. Blant dem ble minst 125 mennesker drept i selvmords-lastebilbombingen i Tal Afar – det dødeligste enkeltangrepet siden krigen begynte for fire år siden. Shia-skytere, inkludert politi, dro omkring på en grassat, hevngjerrig skytetokt etterpå og drepte minst 45 sunni-menn.
I mellomtiden har demokrater i representantenes hus og senatet i Washington, D.C. trengt igjennom med lovforslag om driftsmidler til krigen som setter et tidsskjema for tilbaketrekning av amerikanske tropper. Tiltakene må forlikes mellom partene før de blir sendt til president Bush som har lovet å nedlegge veto mot dem.
Vår gjest idag er en iraker-amerikaner som har bodd i Irak det meste av de siste tre årene. Hans navn er Sami Rasouli. Vi snakket først med Sami på Democracy Now! i 2004 like før han forlot Minnesota for å reise tilbake til sitt hjemland og hjelpe det med gjenreisning fra krigen og den amerikanske okkupasjonen.
I Irak har Sami Rasouli tilbragt mye av sin tid i den hellige shia-byen Najaf hvor han var født. Han har også hjulpet med å grunnlegge The Muslim Peacemaker Team. Han kom nylig tilbake til USA på besøk. Han er nå i Minneapolis, hvorfra han snakker med oss. Sami Rasouli, velkommen til Democracy Now!
SAMI RASOULI: Takk for det. Jeg er glad for å være med dere.
AMY GOODMAN: Det er godt å ha deg med oss. Sami, kan du begynne ved å snakke om disse siste tallene? For eksempel, angrepet i Tal Afar, det verste angrepet – som har de verste dødsofrene siden invasjonen av Irak.
SAMI RASOULI: Vel, jeg hørte senator McCain snakke om fremskrittene, som jeg har hørt fra presidenten og resten av administrasjonens funksjonærer i de siste fire årene. Men for å snakke om Tal Afar som et eksempel, så var jeg medlem av Muslim Peacemakers Teams, blant andre, med følge av Peggy Gish og Michele [Naar-Obed] fra CPT, eller The Christian Peacemakers Team – dette er en gang i januar 2006 – vi besøkte den andre Grand Ayatollah i Najaf, Sayed Mohammed Saeed al-Hakim, og han fortalte oss denne historien etter at vi introduserte oss som Peacemakers. Han sa at Tal Afar er befolket med alle slags mennesker som danner den vakre mosaiske formulaen som det irakiske samfunnet er sammenvevet av, som sunniene ved siden av shiaene – og forresten, jeg er shia og min kone er sunni, så dette er et normalt blandet ekteskap i Irak innenfor det irakiske samfunnet.
Christian Peacemakers Team:
Harmeet Sooden og James Loney
Så en gang i september 2005 ble befolkningen i Tal Afar utsatt for tung bombing fra amerikanske luftangrep, og de måtte forlate byen for å søke tilflukt. De er familier, kvinner og barn som søker tilflukt – neste by, som er Sinjar. Og Sinjar er befolket av yezidiere, og urettferdig kjent i Irak som Satan-tilbedere. Og de yezediene var forberedt på å ta imot og gi tilflukt til sunniene og shiaene som flyktet fra byen Tal Afar, og de tilbød dem hjem, mat, madrasser, andre behov, og forsikret dem om at de ville gå sin vei hvis de ikke likte at de var hos dem, for de hadde en annen religion. Så de dro for å være hos sine slektninger, yezidiene, og lot shiaene og sunniene være i deres hjem til krisen var over i Tal Afar.
Og siden den gangen – faktisk siden 1. mai 2003, da presidenten kunngjorde at den største militære operasjonen var over – da var de fremdeles på flukt fra sine hjem – det er ikke bare i Tal Afar – over hele landet. Det er over to millioner irakere som har blitt fordrevet i Irak i sitt eget hjemland, blitt flyktninger. Det er folk i Tal Afar som fremdeles er i Najaf og Karbala, og vi møtte dem, og vi prøvde hardt, som medlemmer av The Muslim Peacemakers Team, å gi dem tilflukt, tak over hodet, mat og annet donert av irakerne selv. De deler fremdeles med dem hva de trenger. Og dessuten overlever irakerne fortsatt av det mat-for-olje-programmet eller olje-for-mat-programmet. Og det er ikke nok, men de prøver å overleve innenfor usikkerheten og byrdeforholdene som skyldes okkupasjonen.
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, når du kommer tilbake til dette landet etter omtrent tre år, hvilke hensikter har du i USA?
SAMI RASOULI: Vel, det første innledende besøket, da jeg gjorde – min mor døde i november 2003, og jeg ville reise og kondolere mine søstre og slektninger, og jeg tilbragte circa fire uker der, og jeg var lykkelig, på den ene siden, over å bli gjenforenet med min familie og deres 40 nieser og nevøer. Man på den andre siden, når jeg kommer ut og ser tegnene på ødeleggelse og det som krig har gjort med mennesker, ble jeg sønderknust. Så jeg kom tilbake. Jeg kunne ikke fungere. Det tok meg et år å bestemme meg for å reise tilbake. Så jeg solgte min forretning og prøvde å være uforpliktet til alt annet, og jeg dro.
Men jeg ønsket å gjøre noe, så mye som jeg kan ofre til denne tingen, mindre eller mer, det kan gjøre en liten forskjell, så jeg reiste dit, men jeg var overrasket over å møte medlemmer av The Christian Peacemakers Teams i Karbala som arbeidet med Karbala Human Rights Watch Center, hvor jeg hadde møte med dem. Og det var, for meg, som noe jeg hadde funnet til å forme min misjon med. Og vi var alle, irakerne, på det sentret, imponert av The Christian Peacemakers Teams arbeide. Så det var derfor vi bestemte oss for å etablere The Muslim Peacemakers Team.
Og siden den gang har MPT vært involvert i samlede anstrengelser og prosjekter i Irak, hovedsakelig var det opprydningsprosjekt i byen Fallujah, hvor atten representanter -- tre var kristne, og femten shia-muslimske menn og kvinner fra Najaf – som forpliktet seg til å hjelpe den herjede byen som hadde blitt utsatt for ødeleggelse to ganger, i april 2004 og november 2004. Så vi var der og kunngjorde hjelp til å plukke opp skrot, søppel, banket på beboernes dører for å tilby å fjerne avfall og søppel. Og menneskene der ble beveget. De hadde faktisk ikke sett noen søppeltømmere på to år, siden krigen begynte. Så de inviterte oss til å be med dem. Og vi gikk, og vi gjorde det. Vi ba i Al Furqan-moskéen i Saba Nissan-området. Det var nesten 2,000 bedere der, hvor sjeiken endret sin preken til en forening. Folk lærte om oss, at vi var iblant dem, sunnier og shiaer som holdt gudstjeneste sammen, samme Gud, med den samme hellige boken, Koranen. Jeg –
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, vi må ta pause, men når vi kommer tilbake vil jeg snakke med deg om ditt møte med lederen for House Appropriations Committee, David Obey, på søndag. Du hadde møte med ham i Superior, Wisconsin. Dette er Democracy Now!, democracynow.org, The War and Peace Report. Tilbake om et minutt.
Antikrigs-demonstrasjon i Malaysia
[pause]
AMY GOODMAN: Vår gjest idag, Sami Rasouli, var i Chippewa Falls på lørdag. Han talte og dessuten protesterte på broen der mot krigen. Sami Rasouli, fortell om ditt møte med lederen for House Appropriations Committee, David Obey, i Wisconsin denne helgen.
SAMI RASOULI: Faktisk, den personen som organiserte møtet, Mike Miles, ringte til sitt kontor, og de kontoransatte var enige i at vi skulle ha et møte med kongressmannen Obey. Og faktisk møtte jeg ham, og han kjøpte frokost til meg – det var hyggelig – han lyttet tålmodig til hva jeg hadde å si. Og vi hadde en hyggelig time, da jeg snakket mest om å dele med ham det som jeg hadde opplevd i Irak i de siste åtte månedene og andre historier. Kongressmannen uttrykte sine forhåndskunnskaper om det jeg hadde å fortelle ham. Og om å gjøre noe –
AMY GOODMAN: Jeg mener, det lyder som, Sami, et veldig interessant møte. Du var sammen med Mike Miles. Mike Miles konkurrerte faktisk mot Obey med Det Grønne Partiet og ble faktisk arrestert på David Obeys kontor, da han protesterte mot pengebevilgningene til krigen. Hva var ditt budskap til kongressmedlem Obey om stemmen? Som noen kaller det, antikrigsstemmen, fordi den ber om en tidsplan i Irak, alle kaller den en fortsettelse-av-kigen-stemme fordi den fortsatt bevilger penger til krigen i Irak.
SAMI RASOULI: Vel, det jeg forstod var at de presenterte sitt lovforslag, og presidenten presenterer sitt lovforslag, og det går frem og tilbake. Men som et resultat av dette, ser det ut som administrasjonen ikke lytter og vil ikke lytte og se alvorlig på valget 7. november. Så jeg syns at antagelig skulle presidentstillingen bli tilbudt demokratene ved neste valg, 2008. Mike Miles var der med meg, og faktisk skal han stille opp i retten for den arrestasjonen på Obeys kontor imorgen. Uansett, jeg avsluttet møtet faktisk, og lærte ikke mye eller noe løfte fra kongressmannen Obey.
Kongressmann David Obey
AMY GOODMAN: Hva ønsker du skal skje i Irak akkurat nå? Og hva ville hende hvis amerikanske tropper skulle trekke seg ut øyeblikkelig?
SAMI RASOULI: Den amerikanske administrasjonen, gjennom sin okkupasjon av Irak, har mislykkes, har mislykkes grundig, og hver eneste dag som går indikerer mer vold som skjer i Irak og mer fiaskoen av deres rolle. Og faktisk vet jeg ikke hva deres rolle er i Irak og hva som USA ønsker å oppnå i Irak så langt. Jeg ser ingenting. Jeg ser krigen som meningsløs. Den forårsaket massevis av pine og katastrofalt resultat for irakerne. Den gjennomsnittlige irakeren våkner opp om morgenen, enten det er et barn som skal på skolen eller en bonde som skal til gården sin eller en arbeider som skal på jobben sin – og forøvrig er det 65% arbeidsledighet i Irak, så det er ikke mye arbeide i Irak. Men irakerne er på en blind date. Hver dag våkner de opp med brutal død. Bare tid og sted avgjør at denne brutale døden skjer. Så slutten på irakernes dilemma, når det skjer, men med den totale tilbaketrekningen av amerikanske tropper fra Irak øyeblikkelig.
Og vi kan ikke rettferdiggjøre nærværet av amerikanske tropper i Irak ved å si: vel, de vil – eller de gjør noe som helst godt for irakerne for å forhindre en slik borgerkrig, såkalt kamp mellom sunnier og shiaer. Dette er ikke noen borgerkrig. Det er en politisk krig mellom de som støttet den amerikanske invasjonen, som er den nåværende regjeringen og dens dødsskvadroner, og det irakiske folket som stod imot, stod imot denne okkupasjonen og står fremdeles imot denne okkupasjonen. Irakerne er lut lei av administrasjonens påstand, og hvis det er noen som helst borgerkrig som foregår, sier de, skulle vi ha den nå, isteden har vi den senere, ett år senere eller fem år senere. La oss ha den nå og bli ferdig med den. Da vil vi få vårt land tilbake, vi kan gjenoppbygge det, og vi kan styre det. Vi er det folket som tilhører den gamle multi-sivilisasjonens land. Det er Mesopotamia, hvor Hammurabi satte sin første lov, den sumeriske, de oppfant skrivekunsten, den babylonske, den acadiske, den sumeriske, og alle sivilisasjonene som ble bygget omkring Tigris og Eufrat.
Sami Rasouli
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, hva mener du, hvis USA skulle trekke ut amerikanske tropper, at USA skylder Irak? Hva burde amerikansk nærvær i Irak være?
SAMI RASOULI: Jeg mener at USA burde opprettholde et gjensidig forhold med Irak som et selvstendig land. Den irakiske regjeringen skulle ikke være påvirket av noe slags diktat utenfra. USA, når de drar og tar troppene – og våpnene, vel og merke – med sin tilbaketrekning, da burde USA opprettholde det gjensidige forholdet basert på respekt, ifølge internasjonale lover, ifølge FN-avtalen. Og USA er forpliktet til å gjenoppbygge Irak og tilby irakerne nok kompensasjon, nok penger til å komme over dilemmaet de har hatt de siste fire årene, og bare bruke sin rett, menneskerettighetene ved å leve blant resten av menneskeheten på denne jorden.
AMY GOODMAN: Kan du snakke om landets splittelse? Den irakiske regjeringen, blir det fortalt, oppmuntrer arabiske bosettere i byen Kirkuk i nordre Irak å vende tilbake til sine opprinnelige hjem lenger sør. Tiltaket blir anbefalt i en paragraf i den nye grunnloven som handler om Kirkuk. En folkeavstemning om å slå Kirkuk sammen med de andre tre provinsene, kjent som Irakisk Kurdistan, forteller BBC, vil bli holdt senere i år.
SAMI RASOULI: Vel, i Irak, dessverre, igjen, er et lovløst samfunn, det er kaotisk. Og det er ingen følelse av noen sentral regjering eller en skikkelig kommunikasjon mellom den sentrale regjeringen i Irak og andre deler av landet, som ledelsen i Kurdistan. Og de gruppene, enten de er feilinformert, motivert, selvmotivert eller motivert og påvirket av grupper utenfra, det er de som gjør det skitne arbeidet som kan føre til en splittelse, som noen av våre funksjonærer i regjeringen, kongressfolk-funksjonærer, som [Joe] Biden, prøver å oppnå, som oppdelingen av Irak i tre seksjoner.
Kirkurk, som idag led under kraftig bombing, førte til at tretten mennesker ble drept og andre sårede, det dreier seg om en tvist mellom tyrkere, arabere og kurdere. Men jeg tror at fordi landet fortsatt ikke har noe selvstyre, og lederne som forsøker å få amerikanske tropper ut av landet, er de ivrige til å sette seg ned med hverandre for å løse problemet, ikke bare for Kirkuk, andre omstridte paragrafer i den irakiske grunnloven, som burde revurderes som en betingelse, i det minste for Det Islamske Partiet, ledet av Mr. Tariq al-Hashimi, som satte en forutsetning for sitt engasjement i den politiske prossessen i Irak, hvis grunnloven blir revurdert. Og grunnloven, som du vet, ble forkastet i Anbar-provinsen og også av Salah ad Din. Og i Ninawa forventet vi at den ville bli avvist, men på en eller annen måte ble resultatet at 55% godkjente den. Så det er mange uavgjorte temaer som trenger å bli tatt opp, men som kun burde behandles av irakerne, og avgjort av irakerne. Og utenforstående burde ikke være der for å påvirke denne gruppen mot den andre gruppen.
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, hvordan får du informasjon i Irak? Hva slags media henvender du deg til?
SAMI RASOULI: Vel, vi har en direkte kontakt med de religiøse autoritetslederne, enten gjennom shiaenes seminar i Najaf eller sunnienes seminar – det er ikke seminar men den muslimske – det kalles de muslimske stipendiat-komitéer. Så vi hadde møter med de lederne og snakket med dem om temaene i dagens Irak. Og, forøvrig, ingen av dem, ingen av dem, autoriserte, som vi har fått vite, spillingen av noe irakisk blod innenfor denne såkalte sunnier mot shiaer, eller omvendt. De er alle ivrige etter å komme sammen og løse problemene gjennom direkte kommunikasjoner eller indirekte kommunikasjoner, på grunn av mangelen på sikkerhet i Irak.
Vi reiser fra lokalsamfunn til et annet lokalsamfunn, som medlemmer av Muslim Peacemakers Teams, for å forbinde og bygge broer og redusere avstandene mellom – faktisk, når jeg snakker om dette, å redusere avstandene, ler de og forteller meg: ”Det er ikke noen avstand, Sami. Det er en okkupasjon, og okkupasjonen splitter oss.” Men vi virkelig – de verdsetter innsatsen fra Muslim Peacemakers Team som prøver hardt å fjerne alle de psykologiske hindringene som har vært bygget og satt opp mellom lokalsamfunnene og splittet dem som sekter og etnisk bakgrunn, dessverre, etter at Paul Bremer tok over for å sette opp sine hundre ordre for irakerne i det nye demokratiske frie Irak.
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, hva er ditt forhold til de amerikanske soldatene? Jeg mener, her bodde du i dette landet [USA] i flere tiår. Du, selvfølgelig, snakker engelsk. Du reiste tilbake til Irak. Hvordan ser irakerne på deg? Og hvordan ser det amerikanske militære på deg?
SAMI RASOULI: Vanligvis er det noen – mange, mange, faktisk, irakiske kontrollposter og noen nettopp nå i reduksjon, eller det blir mindre og mindre amerikanske kontrollposter. Av og til trenger vi å dra og besøke noen amerikanske militærbaser for å diskutere noen arrestanter som de har for irakiske familier som vi har spurt for å dra og sjekke og se om de arresterte blir dømt, kommer til å bli løslatt, eller om de ikke er der, savnede eller døde. Så vi er en slags link, og for meg, som en amerikansk irakisk-født statsborger, føler jeg meg privilegert ved at jeg snakker begge språkene og forstår begge kulturene og lærer fortsatt om begge. Min rolle er viktig, på en måte, ved å være et medium mellom irakerne og amerikanerne.
For noen – som en gang i januar, forrige januar – faktisk i 2006, 23. januar, reiste jeg fra Baghdad, på vei fra Najaf til Fallujah, og vi kunne ikke – sjåføren kunne ikke kjøre på hovedveien. Det var en kamp mellom amerikanske styrker og elementer av den irakiske motstanden. Så sjåføren foreslo å ta en sidevei, som var grusete og uasfaltert. Så noen få minutter senere, da vi var på den veien, ble vi raidet av tre Humvees [militærbiler], og circa tolv tjenestemenn hoppet fra sine kjøretøyer, pekte riflene mot oss og ba oss om å stige av. En arabisk oversetter var der, og han oversatte også alt soldatene sa. Og jeg følte det slik: jeg er ikke i en bra situasjon. Så jeg trakk frem mitt amerikanske førerkort, og jeg hevdet: Jeg er amerikaner. Og den fine unge mannen så på meg, og han utbryter – jeg vet ikke om jeg kan si dette -- “No sh**!” sånn med et stort smil. Så jeg forteller ham: “You betcha.” Så sa han: “Du må være fra Minnesota.” Så kalte han på sin bataljonssjef om å komme og undersøke meg og gi meg en slags klarering. Og da de snakket med meg, spurte han meg: ”Hva i helvete gjør du her?” Jeg sa til ham: ”Vel, jeg besøker familien min, men hva gjør dere her?” De sa: ”Vi leter etter fiender, terrorister. De drepte nettopp to av oss i Taji.” Så jeg svarte: ”Er jeg fienden?” Han sa: ”Nei, du ser bra ut. Dere kan dra.”
Humvees
Og i det øyeblikket tenkte jeg på det. Og mens panikken pågikk, mistilliten, frykten blant de andre irakerne som solgte, noen gateselgere, på høyre side av gaten, så jeg tenkte på hvor mange irakere har de små legitimasjonskortene, førerkortet, eller snakker engelsk, og hvor mange amerikanere forstod eller forstår Iraks kultur og kan snakke arabisk for å kommunisere med. Avstanden – siden amerikanerne er okkupantene, da er de fienden, den er der – avstanden mellom amerikanerne og irakerne, siden irakerne er terrorister, slik som jeg ble mistenkt til mitt førerkort reddet livet mitt og reddet sjåførens liv. Da vi dro, fortalte sjåføren meg om hvor mange av hans brødre ble savnet, drept, slektningene i nabolagene i Fallujah, og han fortalte meg hva slags problemer Fallujah gikk igjennom de siste fire årene.
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, du var godt kjent i Minnapolis. Du var på forsiden av mange magasiner, spesielt da du reiste derfra, en velkjent restauranteier som hadde restauranten Sinbad’s i Minneapolis. Mens du har vært borte, har det første muslimske kongressmedlemmet blitt valgt. Han er fra Minneapolis. Han er Keith Ellison. Kjenner du ham? Og mens du kommer tilbake hit på besøk, er Keith Ellison i Midtøsten. Han var i Israel, nå på vei til Libanon og Syria idag. Og han snakket til pressen og sa at han håper dette vil bli en modell – han er i en kongress-delegasjon med Nancy Pelosi – av folk som er istand til å leve sammen. Dine tanker?
SAMI RASOULI: Vel, jeg kjenner Keith Ellison. Rett etter ’91-krigen, Kuwait-krigen, inviterte han meg med andre araber-muslimer i Minneapolis for å bli intervjuet i hans ukentlige radioprogram i nordre Minneapolis. Og vi demonstrerte sammen for fred mange ganger i Minneapolis. Og nyligst, forrige mars den 18. talte vi på et stevne i Loring Park i Minneapolis.
Keith Ellison, som en første muslim i kongressen, det forteller virkelig muslimene og araberne i dette landet [USA] at de ikke burde være borgjemt i sine skall. De burde være ute, og fryktfaktoren burde ikke dominere deres liv. De burde komme ut og delta i den allmenpolitiske prossessen og komme seg ut og ikke la 9/11-utfallet av krigene mot to muslimske land i Afghanistan og Irak til å skremme dem ut. De burde være seg selv. De burde fortelle sannheten og være ekte patriotiske amerikanere for å redde liv, ikke bare i Irak og Afghanistan, men her.
Keith Ellison
Våre menn og kvinner som kommer tilbake skadet burde behandles bedre enn måten de ble behandlet på i Walter Reed, og vi tror at de ble ranet, for de milliardene av dollar som blir brukt på denne krigen, de går ikke til helseomsorgen deres, de går ikke til utdannelsen og antagelig til de eldre som sannsynligvis snart ikke kommer til å ha noen folketrygd eller pensjon – ja.
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, når vi nå avslutter, tror du at du noen gang vil komme tilbake for å bo i dette landet, i Minneapolis, eller vil du bli i Irak?
SAMI RASOULI: Vel, min opprinnelige plan om å være frem og tilbake, for det meste tilbringe min tid i Irak for å hjelpe irakerne, med en slags utdannelse og selvopplæring om islams fredsrøtter og ikkevoldelige kultur. Det er helt vesentlig å være i Irak i disse fem årene. Etter de fem årene vil jeg evaluere arbeidet som jeg har gjort med de andre medlemmene av MPT. Dette er min andre side av broen som jeg forsøker å bygge. Dette er mitt hjem, og, faktisk, mitt hjem er Moder Jord. Fred bør vinne frem, uansett hvor det er vold, ikke bare i Irak, men utenfor det, og vi fortsetter med våre anstrengelser.
AMY GOODMAN: Sami Rasouli, jeg ønsker å takke deg veldig for å være med oss, for å komme til studio i Minneapolis. Sami Rasouli, iraker og amerikaner, har bodd i Irak de siste fem årene, vendte tilbake etter å ha vært borte i tre tiår, grunnleggeren av The Muslim Peacemakers Team i Irak.
Originalteksten – rush transcript – kan leses her, og radio- og TV-programmet fra mandag 2. april 2007 kan lastes ned herfra.
