torsdag 11. februar 2010

Teknologisk Singularitet

En av de mest fascinerende formene for teknologisk inspirert angst er en amerikansk variant som heter teknologisk singularitet. Begrepet innebærer at kunstig intelligens og mekanisk superintelligens er eller blir istand til uavhengig selvutvikling og dermed bryter ned menneskets evne til å forutsi eller spå fremtiden ved å aksellerere sin egen mutasjon.

Dette konseptet ble først introdusert i 1965 av den britiske statistikeren og kryptologen Irving John Good (1916 – 2009). Han skrev om en "intelligens-eksplosjon" og foreslo at hvis maskiner kunne overgå menneskets intellekt bare litt, ville de kunne de forbedre seg selv på måter som designerne ikke hadde forutsett og dermed vokse matematisk til mye, mye større intelligenser. Dette ville omsider føre til et plutselig sprang til superintelligens, eller singularitet.

Filmregissøren Stanley Kubrick, som laget filmen 2001: A Space Odyssey, brukte Good som rådgiver om supercomputere; de som har sett den filmen husker vel Hal?

I 1982 argumenterte en matematikkprofessor ved San Diego University som heter Vernor Vinge (uttales /ˈvɪndʒi/), som også er science fiction forfatter og computer scientist, at oppfinnelsen av kunstig intelligens som er smartere enn mennesker betyr et sammenbrudd i menneskets evne til å modellere sin fremtid, fordi forfattere ikke er istand til å skrive karakterer eller roller som er smartere enn seg selv: Hvis mennesker kunne forestille seg intelligens som er smartere enn seg selv, ville man selv måtte være like smart.

I 1993 skrev Vinge en avhandling som heter: "The Coming Technological Singularity: How to Survive in the Post-Human Era" -- altså skrevet av Vernor Vinge, Department of Mathematical Sciences, San Diego State University. Denslags gir det helt et stempel av akademisk autoritet på høyeste nivå som vi mer dødelige, vi med lavere utdannelse og sannsynligvis lavere IQ, bør ta på alvor. Det var gjennom dette verket at jeg selv kom i berøring med denslags tankegods fordi jeg fikk i oppdrag av en medarbeider på Gateavisa i 1994 (nr. 149-3/94) å oversette teksten til norsk -- en tekst som ikke bare ga meg alvorlig hodepine fordi innholdet virket mentalt usunt, men som ble utsatt for hærverk av min medarbeider før den gikk i trykken; han skulle liksom gjøre den folkelig med et monotoni av a-endelser: "Den teknologiske utviklinga" osv. -- så jeg nekter å stå til ansvar for den oversettelsen.

Denne ideen er fremtredende i ganske mange science fiction-fortellinger, spesielt de som blomstret på begynnelsen av 1980-tallet . Den mest kjente er kanskje James Camerons Terminator-saga; den første av disse filmene med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen som maskin fra fremtiden kom ut i 1984.

Interessant nok har også antroposofer falt helt eller delvis for teorien om teknologisk singularitet. Det er en god del betenkelig amerikansk tankegods, både populær-litterært og akademisk, som har smittet over på antroposofer på begge sider av Atlanteren. Jeg skal ikke komme inn på konspirasjonsteorier som har tatt fullstendig av etter 9/11 i 2001, det hører til et annet tema, enten USA og antroposofi eller de stygge skjulte losjer eller noe sånt. Men hvis vi konsentrerer oss her om teknologisk singularitet, så er det litt underlig -- jeg snakker her helt og holdent utifra personlig oppfatning -- at nettopp antroposofer ikke klarer å diskriminere mellom det organiske og det inorganiske.

Det sentrale her er at disse singularistene og robotistene, som ofte selv har meget høy IQ, medlemmer av Mensa osv. og derfor smartere enn de fleste av oss, er så oppslukt av begrepet intelligens og smarthet at de utstyrer sine uttenkte selvbevisste maskiner med vilje og dømmekraft, og i enkelte tilfeller følelser, derav uttrykket "sentient android," altså en maskin med fornemmelser. Singulariteten består derfor av at en maskin, fordi den har kunstig intelligens etter at vi har utstyrt den med software og skrevet kommandoer gjennom programmeringsspråk og kan løse matematiske oppgaver hurtigere enn mennesker, spille bedre sjakk osv. -- egenhendig klarer å utstyre seg selv med vilje og følelse, slik at den blir et vesen med selvstendig tenkning, vilje og følelse.

Jeg diskuterte dette nylig med en dataingeniør i familien, min egen guru på dette feltet som ikke har noe som helst forhold til antroposofi -- tvertimot står han nærmest Carl Sagans og Stephen Hawkings mekaniske univers -- og han forteller at professorer som skriver denslags populærvitenskap ikke har forstått forskjjellen mellom intelligens og programmering. Isaac Asimov forstod imidlertid denne forskjellen.


Teknologien og de mørke makter


I GA 177 snakket Rudolf Steiner om de mørke makters fall fra de høyere sfærer ned til vår egen verden, hvor de opererer midt iblant oss. I det fjerde foredraget, Dornach, 6. oktober 1917, snakker Steiner om at det er nettopp de rvesenene som forårsaker fødsel og død, som nå medvirker i den teknologiske utvikling, og han kommer i denne sammenheng inn på hvordan vitenskapen ble misbrukt på Atlantis og dermed brakte hele den sivilisasjonen til sin katastrofale undergang. Han snakker om at teknologien, dvs. alt vi utvikler i forbindelse med magnetisme, elektrisitet, forbrenningsmotorer osv. danner det han kaller en subnatur, så i tillegg til naturvitenskapen får vi altså subnatur-vitenskapen.

Nå er vel slike betraktninger årsaken til at enkelte antroposofer velger å vegre seg for omgang med teknologi; de blir konsekvent teknologi-kritiske og velger -- ifølge rykter jeg har hørt -- en såkalt antroposofisk livsstil, bor i tømmerhus uten strøm, henter vann i brønnen som de koker opp med vedhogst for å lage suppe med egendyrkede økologiske grønnssaker, og om kvelden leser de Steiner under stearinlys eller parafinlampe.

Hippiebevegelsen på 1960-tallet ser ut til å ha ansporet både de som vil gå tilbake til naturen og vekk fra sivilisasjonen på den ene siden, og de stikk motsatte tekno-nerdene på den andre siden (Jobs, Gates etc.). Her kan det være interessant å skyte inn at i det foredraget som nettopp ble nevnt, nemlig GA 177 om de mørke makters fall, sier Steiner at i den nærmeste fremtid kommer ikke den moderne menneskehetens ideal til å være flere og flere Goether, men flere og flere Edisoner. Altså tekniske oppfinnere. Og noe av det som definerer science fiction som litterær genre er at forfatteren bruker fantasien til å forestille seg hva fremtidens Edisoner kan få til.

De mørke makter som samarbeider aktivt med oss mennesker i utviklingen av teknologi er selvsagt såkalte ahrimanske elementærvesener. Og som vi kjenner fra antroposofien, har Ahriman en tendens til å vekke frykt og angst i menneskets følelsesliv. I forbindelse med subnatur-vitenskap og teknologi, tar denne angsten forskjellige former.

For det første har vi såkalte science freaks, dvs. ikke oppfinnere men teoretikere, ideologer og science fiction-forfattere som omfavner denne subnaturen på en totalt ukritisk måte uten dypere refleksjoner og blir en slags religiøse ateister som erklærer filosofisk totalkrig mot all såkalt pseudo-vitenskap, dvs. alt som har med New Age og religion å gjøre; de som oppdager antroposofi gjør den gjerne til sin hovedfiende. Disse menneskene har en dyp frykt for det åndelige som er direkte inspirert av det subnaturlige mekaniske, nemlig de ahrimanske elementærvesener.

For det andre har vi selvsagt de som ønsker å flykte fra teknologien fordi de frykter omgang med den. Steiner advarte sine lyttere gjentatte ganger mot å vegre seg for å bruke toget, eller elektrisiteten.


Subnatur-vitenskapelig overtro


Her er det ikke lenger bare snakk om det som Rudolf Steiner kalte for den naturvitenskapelige overtro, men den subnatur-vitenskapelige overtro som kun blir mulig hvis man tenker seg at bevisst liv har oppstått fra tilfeldige kjemiske prossesser i ursuppa. Hvis det er slik det henger sammen, kan dette gjøres mye raskere med teknologi. Fra et antroposofisk perspektiv er den menneskelige bevissthet et produkt av en uoversiktelig lang utvikling som stammer helt tilbake til Gamle Saturn -- dvs. med fire såkalte Big Bangs bak oss -- og har involvert aktiviteter av mange høyere hierarkier, de som er eldre enn mennesket. Og nå skal man tro at menneskeskapte maskiner, et fenomen som maksimalt sett er et halvt århundre gammelt -- snart kan stå på et høyere utviklingstrinn enn mennesket selv og dermed gjøre menneskene til sine slaver og husdyr hvis de ikke velger å utrydde oss.

Noen av utgangspunktene er håpløst naive. Vi er godt kjent med å ringe telefonnumre til bedrifter i forbindelse med support, kundebehandling etc. og få en telefonsvarer som gir oss menyer, deretter enn annen telefonsvarer med en ny meny osv. i det uendelige. De færreste vil påstå at disse telefonsvarerne og menyene er selvbevisste vesener. Allikevel hevder antroposofer at GPS'en i bilen er et levende vesen bl.a. fordi den "snakker" med en menneskestemme. Det slike antroposofer har i mente, naturligvis, er at ingen motorer eller tekniske apparater kan fungere uten den energien som kommer fra ahrimanske elementærvesener, men bortsett fra at disse vesenene er ganske lavtstående, faller man i den fellen hvor man forbinder menneskestemmen på lydopptaket med det ahrimanske vesenet og tilegner det sn slags personlighet på grunnlag av disse opptakene.

Dette med lydopptak, som går helt tilbake til Thomas Edisons tinnfolie-dekkede sylindere i 1877, kan riktignok representere en utfordring med hensyn til en av Rudolf Steiner øvelser i GA 10, om hvordan man oppnår erkjennelse av høyere verdener via diverse disipliner og øvelser. En sentral øvelse går ut på at man lærer å høre forskjell på lyder som kommer fra levende vesener, og de som kommer fra noe inorganisk eller mekanisk. Da Steiner skrev dette i 1904 eller 1905, hadde ikke lydopptak blitt en del av dagliglivet; Steiners egne foredrag ble jo alltid nedskrevet stenografisk. Så den gangen var det forsåvidt en enkel sak å høre forskjell på fuglesang og lokomotiv.

På 1970-tallet hadde selskapet Memorex en uforglemmelig serie TV-reklamer i USA med slagordet: "Is it live or is it Memorex?" På en av disse reklamene deltok selveste Ella Fitzgerald med en høy C som fikk et vinglass til å sprekke; det samme trickset ble gjentatt med et lydkassett-opptak hvor man ikke hørte forskjell, derav slagordet: "Is it live or is it Memorex?"

Dyr kjenner forskjell kun gjennom lukt; hvis lukten ikke er der i tillegg til lyden, er det ikke alltid at de reagerer f.eks. på lydopptak av andre dyr. For oss mennesker er det imidlertid svært lett å forveksle levende stemmer med lydopptak, men det er ingen unnskyldning for dette når vi vet at det er lydopptak fordi vi selv har slått på apparatet.

Og her er vi inne på noe helt vesentlig når det gjelder hele singularitet-konseptet, nemlig at det eneste man trenger å gjøre hvis man blir redd for maskiner, er å trekke ut stikkontakten eller batteriet, eventuelt skru av hovedbryteren eller trekke ut alle sikringene. Hvis man er redd for at en maskin skal bli selvbevisst og finne på onde ting, kutter man ut energikilden. Et levende vesens energikilde er mat og vann og oksygen; hvis man kutter denne forsyningen, vil det mennesket, dyret eller planten dø. Men en maskin dør ikke hvis den ikke knuses eller noe slikt, og den kan som regel repareres. Den kan settes helt ut av spill ved at man kutter strømforsyngen og reaktiveres ved at man kobler den til på nytt, men den kan ikke koble seg selv. Hvis en maskin var et levende vesen, ville den selv kunne lete etter sin strømforsyning når den er slått av og koblet ut.

Eller kanskje det er vi som er dumme når vi sier slikt fordi vi ikke er like intelligente eller smarte som de matematiske genier ved universitetene? Eller er det en aldri så tynn mulighet for at disse geniene har latt sitt eget intellekt løpe løpsk med seg? Fra et antroposofisk perspektiv er det Ahriman som forfører mennesket gjennom intellektet, gjennom intelligensen, og skaper alle slags vrangforestillinger. Så hvordan kan det ha seg at nettopp antroposofer, som burde være oppmerksomme på dette, også lar seg forføre av de samme vrangforestillinger, dog muligens med andre assosiasjoner?

Det man glemmer er det sentrale i humanismen, nemlig at mennesket står i sentrum med sin bevissthet, tar beslutninger og avgjørelser og kontrollerer teknologien. Dette betyr at Ahriman ikke opererer direkte inn i elektriske apparater, men gjennom de menneskene som lager og anvender apparatene. Ahriman er ikke utenfor mennesket, men innenfor.

En betydelig kilde til forvirring på dette området for antroposofer skyldes utvilsomt Rudolf Steiners spådom om at Ahriman kommer til å inkarnere som fysisk menneske i løpet av første tredjedel av det 21. århundre, dvs. før 2333. Altså som fysisk menneske, ikke som maskin.
På 1980-tallet la antroposofiske computer-nerder spesiell vekt på dette med Cold Fusion og datidens eksperimenter med å bygge opp en organisk hjerne ved hjelp av kompost, eller mikroorganismer som på kunstig vis skulle utvikles til hjerneceller og kobles til å styre en computer, slik at man fikk en organisk tenkende maskin. Cold Fusion var spesielt fascinerende fordi Ahriman forbindes med kulde; jo lavere dypfrys-temperatur, jo bedre for Ahrimans trivsel. Så med Cold Fusion mente man at Ahrimans inkarnasjon -- ikke som menneske men som computer -- var under forberedelse.

Det som ser ut til å utarte seg her er at det som skjer på den andre siden av terskelen som Steiner pleier å kalle det, blir gjort til noe ytre, fysisk-eksternt. Dermed blir frykten for Ahriman omgjort til frykten for selvbevisste roboter, for teknologien i seg selv. Selvfølgelig er dette ypperlig science fiction-stoff, og det samme gjelder konspirasjoner. Når antroposofer på dette området også gjør det indre, dvs. det som skjer bak terskelen, til noe ytre, så blir resultatet ikke bare vanvittig usannsynlig men også ulogisk. De som styrer og plotter og konspirerer i Pentagon og CIA osv. har forlengst vist seg å være nokså dumme, de tabber seg stadig ut på måter som tyder på at de fleste ikke tilhører Mensa, og dette må vel sies i enda større grad om våre egne politikere. Så dumme folk kan umulig planlegge superintelligente operasjoner som blir sentrale mediabegivenheter og samtidig føre hele verden bak lyset om hvem som står bak. Det henger rett og slett ikke på greip, men det er dette konspirasjonistene vil ha oss til å tro.