I mellomtiden kan jeg vel skyte vinden med noen av mine egne greier, siden dette er min blogg. Det er artig å se mine gamle artiler og til og med dikt bli kopiert og viderepublisert på andre nettsteder og blogger, spesielt når de er høflige nok til å oppgi kilden. Snublet nettopp borti noen av mine gamle dikt fra 25-30 år tilbake, da jeg fikk ånden over meg i USA, deriblant Opinions og The Epic of the Preacher, the Cop, and the Hooker.
Originalene har ligget her siden 1998.
Men tilbake til vår sak: Hensikten med denne bloggen er å blottlegge hvor farlig, korrupt og destruktiv den amerikanske imperialismen har blitt. Denne utviklingen går langt tilbake i tid, for oss i Europa er det nok å nevne at president Woodrow Wilsons politikk i kjølvannet av første verdenskrig banet veien for Wall Street-cracket i 1929, depresjonen i 1930-årene, og nazistenes maktovertakelse. Hitlers parti mottok økonomisk støtte fra USA, akkurat som USA skapte Pinochet, Osama bin Laden og Saddam Hussein for å nevne noen få. Selve Irak ble skapt av britene etter første verdenskrig da Ottoman-imperiet gikk i oppløsning. Det var britene som stuet sammen forskjellige folkegrupper og satte grensene for det landet som ble Irak for å vinne kontroll over oljeresursene. Senere, da det britiske imperiet gikk i oppløsning, ble slike interesser overtatt av USA.
Nå er det en utbredt misoppfatning at USAs militære og økonomiske eventyr rundt i verden skyldes generøsitet, uselviskhet, godhet og ønske om å spre demokrati, frihet og andre gode ting. På våre breddegrader har vi ikke opplevd skyggesidene av amerikansk egoisme og brutalitet, men når alt kommer til alt og historien granskes, har det seg slik at til og med på D-dagen sommeren 1945 kom amerikanerne for å rydde opp i eget rot og få et solid fotfeste i vår verdensdel med militærbaser og denslags.
Idag blir de groveste løgner spredt fra amerikansk hold om at militære styrker må herske rundt i Midtøsten fordi amerikanere og europeere skal kunne sove trygt. Av samme grunn må land etter land invaderes – Iran og Syria i neste omgang – og Norge er forpliktet gjennom NATO, heter det, å sende bombeflyvere til Afghanistan. I 1964 ble nordmenn brukt til å starte Vietnamkrigen i Tonkin-bukten.
Den eneste hensikten bak slike invasjoner er å gjennomføre ”regimeskifte”, dvs. USA-støttede Quisling-regjeringer. Sør-Vietnam gikk igjennom ca. 16 korrupte regjeringer av denne typen. Gang på gang har USA styrtet regjeringer, ofte fredelige, demokratisk valgte sådanne, og innsatt sine egne marionetter, som da de innsatte shahen i Iran i 1953. I 1979 gjorde iranerne opprør og revolusjon, og nå ønsker USA å gjenta et slikt kupp fordi de ikke kan tillate at Iran blir en dominerende makt i Midt-Østen. Kun USA skal være dominerende makt der ifølge den nye verdensorden.
I de senere år har denne utviklingen tatt en skremmende retning mot det verre, langt verre enn det noengang har vært før. Derfor har det vært viktig for makthaverne og undertrykkerne å kneble pressen, fengsle uavhengige reportere, og true alle og enhver med landsforræderi- og spionasje-anklager hvis man åpent kritiserer øvrigheten.
På den andre siden er det nettopp i USA at vi finner de skarpeste, djerveste, dyktigste og mest radikale kritikerne av amerikansk politikk, etterforskende og oppsøkende reportere, historikere, professorer. De kritiserer også Israel nådeløst, og det ironiske er at svært mange av disse kritikerne er jøder. Israels propagandateknikk har lenge gått ut på å stemple alle og enhver som kritiserer skyggesidene av deres politikk, deres brutale undertrykkelse av palestinerne, for anti-semitter. Jøder som kritiserer dem kaller de ”selv-hatere”.
Men dette begynner nå etterhvert å bli mindre effektivt. Man tenker ikke lenger i bokser definert av nasjonalitet, rase, stamme, familie, etnisitet og alt det der. Av samme grunn er det nettopp amerikanere selv som er flinkest til å blottlegge all den korrupsjonen, maktmisbruket, kriminaliteten og umenneskeligheten som nå kjennetegner politikken i Washington.
Utenfra er det begrenset hva vi kan gjøre, akkurat som tilfellet er med Russland og Kina, men hvis våre egne politikere var oppmerksomme på hvor kraftig motstanden nå vokser daglig i den amerikanske befolkning, ville de trekke alle europeiske tropper ut av hele Midtøsten uansett hvor mye Condaleeza Rice protesterte og erstatte dem med mat, medisiner, legehjelp og denslags. Jakten på terrorister er bare et skalkeskjul, det er faktisk en stor løgn alt sammen, akkurat som ”krig mot terror” er en selvmotsigelse fordi krig er terror.
I denne bloggen skal vi hilse på mange av disse fremstående amerikanske og britiske opprørerne.
Seymour Hersh er en amerikansk etterforskende journalist og forfatter bosatt i Washington, DC. Han er fast bidragsyter til The New Yorker magazine om militære og sikkerhetsmessige tema. Han ble verdenskjent i 1969 for avsløringen av My Lai-massakren og skjulingen av den under Vitenam-krigen, og for dette fikk han Pulitzer-prisen for internasjonal journalistikk i 1970. Hans 2004-rapporter om de amerikanske militæres behandling av fanger i Abu Ghraib-fengslet fikk stor oppmerksomhet. Hersh fikk George Polk Award for Magazine Reporting i 2004, som utdeles hvert år av Long Island University for å hedre bidrag til journalistisk integritet og etterforskende reporting. Dette var hans fjerde George Polk Award, den første var en Special Award han fikk i 1969. In 2006 rapporterte han om amerikanske militærplaner for Iran som angiveligvis inkluderte bruk av atomvåpen mot det landet.
Robert Fisk er en britisk journalist for avisen The Independent og har arbeidet i Midtøsten i over 25 år. Han bor i Beirut. Han er verdens mest dekorerte utenrikskorrespondent og har mottatt uttallige priser, bl.a. British Press Awards' International Journalist of the Year syv ganger. Fisk snakker meget godt arabisk og er en av de ytterst få journalister i verden som har intervjuet Osama bin Laden (tre ganger mellom 1994 og 1997). I 2005 utga han boken The Great War for Civilisation: The Conquest of the Middle East.
Scott Ritter er best kjent som skarp kritiker av amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten, hvilket stammer fra hans erfaring som FNs våpeninspektør i Irak. Før USAs invasjon av Irak i mars 2003 sa Ritter gjentatte ganger at Irak ikke hadde noen masseødeleggelsesvåpen.
Bill Moyers, 72, startet sin journalist-karrière som 16-åring. Født i Oklahoma og oppvokst i Texas, Moyers bor nå i New York City og er president for Schumann Center for Media and Democracy. I April iår (2007), vender han tilbake til PBS med Bill Moyers' Journal.
Howard Zinn er en amerikansk historiker, sosialkritiker, skuespillforfatter og politisk forsker. Siden 1960-tallet har han vært en synlig skikkelse i borgerretts- og anti-krigs-bevegelsene i USA. Han har skrevet 20 bøker, deriblant A People's History of the United States. Zinn er Professor Emeritus ved Political Science Department på Boston University.
Noam Chomsky er the Professor Emeritus i linguistikk ved Massachusetts Institute of Technology. Siden sin kritikk av Vietnamkrigen i 1960-årene har Chomsky blitt bedre kjent internasjonalt for sin media-kritikk og politikk enn for sine språkteorier. Han regnes for en nøkkelfigur for den amerikanske venstresiden og har vært kalt den eneste ekte intellektuelle. Chomsky sympatiserer med anarcho-syndicalismen og har skrevet mange bøker. 
Norman Finkelstein er en amerikansk professor i politisk vitenskap og forfatter. Han er sønn av jødiske Holocaust-overlevende og kjent for sine skriverier om den israelsk-palestinske konflikten og for sin påstand om at Holocaust blir misbrukt både for personlig økonomisk vinnings skyld og for pro-israelske politiske mål.
Barry Lando, forfatter av Web of Deceit: The History of Western Complicity in Iraq, From Churchill to Kennedy to George W. Bush. Han er tidligere etterforskende produsent av 60 Minutes." og kjører en blogg. 
Greg Palast er en forfatter på New York Times’ bestselger-liste og journalist for BBC og den britiske avisen The Observer. Hans nyeste bok heter Armed Madhouse. Palasts arbeide fokuserer ofte på ulovligheter blant store konserner men han har også arbeidet med fagforeninger og forbrukergrupper. Han hevder å ha gravd frem bevis på at Florida-guvernøren Jeb Bush, Floridas delstatssekretær Katherine Harris, og Floridas valgovervåkingssjef Clay Roberts, sammen med ChoicePoint-konsernet, manipulerte stemmene under presidentvalget i 2000 og på nytt i 2004 og at utfordreren John Kerry ville ha vunnet hvis det ikke hadde vært for utrolig mange demokratiske stemmer som forsvant.13 september 2006, etter å ha fotografert leiren for Katrina-ofre i Louisiana like ved den kjempedigre Exxon-eiendommen, sa de føderale myndighetene at hans videoopptak var en trussel mot nasjonal sikkerhet og sendte ut en arrestordre på ham. Fra midt på den dagen var Palast på rømmen fra politiet ifølge Alex Jones Radio Show. Representanter fra Palast-kontoret sa senere samme dag at Exxon hadde “stanset bikkjene” og at ingen anklager ville bli fulgt opp.
Angela Davis er en organisator og filosof som var med i Black Panther Party i 1960- og 1970-årene. Hun ble nasjonalt beryktet da hun ble koblet til drapet på dommer Harold Haley during et Black Panther fengselfluktforsøk og ble deretter gjenstand for en intens menneskejakt. Etter 18 måneder som rømling ble hun tatt, arrestert, dømt og omsider frikjent i en av de mest berømte retssakene i amerikansk senhistorie. Hun er nå professor i bevissthetshistorie ved University of California og Presidential Chair ved University of California, Santa Cruz. Hun arbeider for rase- og kjønnslikestilling og for avskaffelse av fengsler. Davis er grunnleggeren av Critical Resistance
Harold Belafonte er en afro-Amerikansk musiker, skuespiller og sosial aktivist som fyller 80 om noen få dager (1 mars), født i New York med aner fra Jamaica. Som en av historiens mest vellykkede Jamaica-musikere ble han kalt "King of Calypso" for popularisere den karibbiske musikkstilen i 1950-årene. Belafonte er kanskje best kjent for å synge "Banana Boat Song", med signatur-lyrikken "Day-O". – noe Rolf Wesenlund og Harald Heide Steen hadde mye moro med.
Gjennom hele sin karrière har Belafonte kjempet for borgerrettigheter og humanitære saker. Han var aktivt engasjert i kampen for raselikhet lenge før den egentlige borgerrettighetsbevegelsen oppstod, han stod Martin Luther Kings familie meget nær og tok seg av denne familien økonomisk etter at King ble myrdet i 1968. I de senere år har Belafonte vært en høyrøstet kritiker av Bush-administrasjonens politikk og reiste til Venezuela med Danny Glover for å støtte president Hugo Chavez, som har blitt utskjelt og demonisert av Washington fordi han ikke vil danse etter deres pipe, spesielt etter at USA mislyktes i et kuppforsøk mot hans regjering i 2002.
Amy Goodman er en amerikansk kringkastingsjournalist og forfatter, best kjent for sitt arbeide som etterforskende journalist og radioperson og vertinne for Pacifica Radios Democracy Now! program. Kritikk av kommersielle media og dekning av antikrigs- og antiglobaliserings-bevegelser er kjennemerket på Goodmans arbeide. Hennes reportasjer følger topp-profesjonell standard med balansert journalisme for å belyse tema fra alle sider. Som oppsøkende journalist har hun vist et usedvanlig mot, spesielt under massakren i Øst-Timor. Hun var med på å starte Democracy Now! The War and Peace Report i 1996, og det er fra det programmet vi henter en del materiale på denne bloggen.
Juan Gonzalez har vært i New York Daily News siden 1988. Han har fått utallige priser for sin etterforskende journalistikk, deriblant George Polk Award i 1998 og ble nylig valgt til president for National Association of Hispanic Journalists. Juans nyeste bok Fallout: The Environmental Consequences of the World Trade Center Collapse dokumenterer at det amerikanske miljødepartementet skjulte helsefarer på Ground Zero i New York etter 1. september 2001. Han er også forfatter av boken Harvest of Empire: The History of Latinos in America.
