tirsdag 6. mars 2007

Om imperium og demokrati

Som nevnt i en tidligere blogg er Norge et heldig land, ikke vare fordi Adolf Hitler likte nordmenn såpass godt at de ble betraktet som et slags nest-best herrefolk under tyskere slik at Norge ble behlandlet med silkehansker under Nazi-okkupasjonen sammenlignet med land som Polen. I 1945 tok USA Norge inn i varmen som fullverdig medlem av den rike verden. Og idag får Norge lov til å være med på å plyndre naturresurser i fattige land – olje, selvfølgelig. Hydro-Statoil.

Så Norge er en bitteliten del av et imperium, en medspiller. Men hovedproblemet med imperium ligger selvfølgelig i USA. Og det som gir oss grunn til bekymring er at nettopp USA har vært både et foregangsland og en beskytter og forsvarer av resten av verden når det gjelder ytringsfrihet. Det er amerikansk teknologi som gjør internett mulig, våre domener ligger på en hemmelig plassert database i Virginia i nærjeten av CIA osv., og både Clinton og Bush har godkjent lovendringer som gjør det mulig for kjempekonglomeratene å legge beslag på samtlige rado- og TV-stasjoner både lokale og nasjonale, riksaviser, telefoni og internett-ISP’er. I sin unionstale 23. januar i år snakket president Bush bl.a. om Al Qaeda-nettverket og nevnte bl.a. at det skulle bli slutt på fri flyt av informasjon. I praksis betyr det selvsagt også slutt på fri flyt av informasjon for vanlige mennesker, for journalister og redaktører, som i de senere år har blitt skyteskiver for amerikanske soldater i Midtøsten og fengselsfugler i USA.

Chalmers Johnson – Forfatter, akademiker, professor i internasjonale relasjoner ved University of California, San Diego, president for The Japan Policy Research Institute og forhenværende CIA-analytiker – har utgitt en ny bok som heter: “Nemesis: The Last Days of the American Republic.” Han har blitt intervjuet ved flere anledninger i den senere tid, bl.a. av Harry Kreisler ved Institute of International Studies.

Denne boken er den siste i hans Blowback-trilogi, etter bestselgerne "Blowback" og "The Sorrows of Empire." I de to første bøkene hevdet Johnson at amerikansk hemmelige og militære industrier har ført til utilsiktet, men direkte katastrofe i USA.

I et TV-intervju med Amy Goodman 27. februar 2007 (Democracy Now!), sier Mr. Johnson bl.a.:

"Med undertittelen mener jeg virkelig det. Det er ikke bare et PR-knep for å selge bøker – ’Den amerikanske republikkens siste dager.’ Jeg er her opptatt av et veldig reelt, konkret problem i politisk analyse, nemlig at USAs politiske system idag, forteller historien, er en av de mest ustabile kombinasjonene som finnes – det vil si demokrati innad og imperium utad – at valgene er skarpt avtegnet. En nasjon kan være det ene eller det andre, et demokrati eller et imperium, men den kan ikke være begge. Hvis den holder fast på imperialismen, vil den, som den gamle romerske republikken som så mye av vårt system ble modellert etter, som den gamle romerske republikken vil den miste sitt demokrati til et innenlands diktatur.

”Jeg har brukt en del tid i boken på å snakke om et alternativ, nemlig det som skjedde med det britiske imperiet etter annen verdenskrig, hvor valget ble tatt om å gi opp imperiet for å beholde demokratiet. Det ble åpenbart for britene ganske sent at de kunne beholde juvelen i sin krone, India, kun på bekostning av administrative massakre som de ofte hadde gjennomført i India. I møte med krigen mot nazismen, som nettopp var slutt, ble det, tror jeg, klart for britene at for å holde på sitt imperium, ville de måtte bli et tyranni, og derfor, tror jeg, valgte de fornuftig, valgte beundringsverdig å gi opp sitt imperium.

”Som jeg sier, gjorde de ikke dette perfekt. Det var veldige atavistiske tilbakeslag i 1950-årene i det engelsk-fransk-israelske angrepet på Egypt, undertrykkelsen av Kikuyuene – barbarisk undertrykkelse faktisk – i Kenya, og så, selvfølgelig, den tydeligste og merkeligste atavismen av dem alle, Tony Blair og hans entusiasme for fornyet imperialisme i Irak. Men uansett så ser det for meg ut til at Storbritannias historie er klar på det punkt at de ga opp sitt imperium for å forbli et demokrati. Jeg tror det er noe vi bør diskutere veldig hardt i USA.”
TV-sendingen kan lastes ned herfra. Intervjuet med Chalmers Johnson varer en hel time.